Øyeblikk-konkurranse igjen og denne gangen er temaet "stilleben". Noe uprøvd fra min side når tryggheten min ligger i portretter. Likevel så prøver jeg meg (sånn i siste liten) med dette bidraget her:
Sjekk ut øyeblikk-konkurransen! (klikk på bildet)
Hey, I'm back! Missed me much? Nei, trodde ikke det heller... Har ikke blogget så mye i det siste, gikk rett og slett lei! Godt med en pause! Det er da man kjenner hvor mye man faktisk har på hjertet til å fortelle "verden".
Så hva har skjedd i det siste?
Jo, ungene har blitt enda større, enda mer nydeligere, enda mer søskenlike og like sprø som alltid.
Jeg ble sunn...
Det ble vår i et lite øyeblikk...
og jeg... ja jeg holder nå på med mitt jeg. I dag hadde jeg barnefri og var så flink til å utnytte tiden til fornuftige ting!
(Ja, dette er grepet, Phoebe i Friends liker å kalle "the old lady")
Er du her fremdeles? Du har jo savnet meg og mine meningsløse innlegg jo... Blir flere av de etterhvert og kanskje noen fornuftige også. oh joy! Ja, jeg kan jo ikke slutte helt å blogge. Jeg har et alt for genialt bloggnavn til å slutte!
Som dere har sikkert skjønt, så digger jeg Øyeblikk konkurransene. Det er hard konkurranse så jeg har aldri vært i nærheten av å vinne, men det er så artig å delta. Så mange flinke fotografer som velger å gå inn og legge igjen en kommentar at det er absolutt verdt å bli med. Derfor må man jo bli med igjen og igjen ;) Denne gangen er temaet "kjærlighet". Da må jeg bare bidra med et bilde jeg tok av et brudepar...
Bryllupsfotografering er noe av det artigste med denne hobbyen. Når man fotograferer et lykkelig forelsket par, så kan det jo ikke bli dårlige bilder, spesielt når jeg får slike øyeblikk som dette. Nydelig, man blir jo rent misunnelig...
Av en eller annen grunn får jeg ikke til å linke bilder til nettsteder i dag...
så klikk HER for å komme til Øyeblikk sin fotokonkurranse.
Så kom morsdagen da. Dagen jeg alltid gruer meg litt til fordi man blir bare påminnet hvor singel man er når facebookstatusene kommer rullende nedover med de som fikk sove lenge, de som fikk frokost på senga, blomster, kaker og gaver. Etter en måned med syke unger og jeg selv fikk en kraftig influensa så ble tankene om styre på her hjemme med morsdagsferiring ganske svart.
Heldigvis i dette så har jeg verdens beste mamma og en verdens beste mamma ser heldigvis hva barnet sitt trenger. Så i går hentet hun begge unger, selv om Leon ikke er frisk enda. Jeg var så syk at jeg hadde ikke stemme og eneste måten å komme meg fremover på var krabbende, helst med hodet i ro og øynene lukket.
Så nå har jeg bare slappet av og da jeg for første gang på lenge fikk sove hele natten uten avbrytelser helt til klokka var 10:30 og fikk dusjet i ro og fred så følte jeg meg som et helt nytt menneske igjen. Så hadde mamma kjøpt gaver til meg og jeg fikk smser med gratulasjoner. Jeg er ikke helt frisk enda, men likevel kunne jeg ikke hatt det bedre akkurat nå. Selv om det høres grusomt og slemt ut å si det, så var barnefri dag den beste morsdagsgaven jeg kunne ha fått akkurat nå.
Plutselig ble jeg sulten igjen og nå skal jeg virkelig shine opp her med Whitney Houston i bakgrunnen. Nok en stor stjerne som forsvant så alt for tidlig. Hun betydde mye for meg i barndommen. Kan tenke meg at "I Will Always Love You" blir spilt en del i dag, så jeg poster en annen sang som jeg vil huske henne for. Hvil i fred!
Og gratulerer så mye med morsdagen til alle andre mødre der ute!
En oppdatering på hvordan det går med guttene for det har blitt en del gullkorn jeg bare må dele. Matheo har begynt å prate og han lærer i voldsom fart. For bare noen uker siden så sa han Le-on for første gang. Han synes det er veldig artig å herme etter alt det vi sier og gjør. Leon tar det som en lek og synes det er veldig artig å lære opp.
Leon: Kan du si mamma? Matheo: Mamma
Leon: Kan du si Leon? Matheo: Le-on!
Leon: Kan du si bestefar? Matheo: bæ...st
Leon: Kan du si Anna? Matheo: GAKK GAKK!
Ja, Leon er det store forbildet når det kommer til å lære seg ting. Han gjør og sier alt det han gjør. Under kveldsstellet en dag, akkurat i det jeg hadde tatt av bleien så sprang han avgårde og hoppet mot sofaen mens han jublet JO-HO. Da jeg akkurat hadde fått av bleien til Matheo like etterpå gjorde han nøyaktig det samme som storebror hadde gjort tidligere. Jooo......ho!
Leon gjentar også mye av det han hører oss voksne si. Da jeg konfronterte han en dag da det noe ble ødelagt under leking så svarte han: "Nei, det vakke mæ sjø. Det var han der minstekar'n!" Det hadde han nok hørt bestefaren si, men han tar også etter ting jeg sier selvfølgelig. Under middagen en dag så kalte jeg Matheo for lille søtnos. Under leketiden rett etterpå overhørte jeg Leon si: "Kom da Matheo! Min lille søte ost!"
Hehe det er ikke enkelt å skal høre riktig alltid. En annen gang han hørte feil var da han var så kraftig forkjølet rett før jul. Da kom han til meg på kvelden og sa: "Æ like ost æ mamma! Kan æ få litt mere ostesaft?
Like før jul så ble det også mye snakk om religion på TV, men jeg har enda ikke tatt den praten med han enda. Jeg tror jeg gruer meg litt til det, for jeg vil jo prøve å være så objektiv som mulig. Mine tanker om temaet skal ikke påvirke hva han mener og tror. Jeg burde nok hatt meg den praten med han for når han skulle ha kveldsmat en gang så ville han drikke Jes-jus til maten! hehe nei, Leon... det er Jesus og han er ikke en type juice.
Ja, det skal ikke være så enkelt å skjønne hva de sier noen ganger. Jeg forstår han godt jeg. Har selv store problemer med å tolke lillebror flere ganger. Det var her en kveld han bare nektet å sove. Han gråt og ropte "gl-åkk-a! gl-åkk-a! Jeg ga han vann, ordnet dyna, strøk på han og sang. Han kikket på meg med et oppgitt blikk. GL-ÅKK-A!!! Jeg satte meg ned i sofaen igjen og følte så fælt på det at jeg ikke klarte å forstå. Så kom jeg på det, sprang til soverommet og spurte: Vil du ha på sokka? Så utrolig lettet han ble. Skuldrene senket seg, han slo ut med armene og svarte "JA! Hujja! glåkka!!" mens han lo. Han var så glad for at jeg endelig hadde forstått han.
Mens Matheo bruker store deler av tiden på å lære seg å prate, så har Leon blitt mer og mer filosofisk av seg. Han har ofte stunder hvor han bare er helt stille og grubler på ting...
"Han supermann flyr hele natta og da må han huske på å ha med sæ lommelykta si ellers så kræsje han!"
...men det er ikke alltid helt logisk de tingene han grubler på...
"Æ vil til frisøren æ for æ må klippe mæ masse så mange ganga sånn at æ får kjempelangt hår som dæ!"
Men så er han til tider så avansert i tankegangen noen ganger at jeg ikke skjønner logikken i det før lenge etterpå. Han hadde mye mageknipe for noen uker siden. Da ble det selvfølgelig en del promping. Han ropte til meg fra et annet rom en gang: "Mamma! Rumpa mi laga en lyd! Ja, har du prompet nå? svarte jeg. Neeei, det vakke mæ sjø! Det var apekatten inni magen min!" Jeg lo det bort litt og tenkte han er nå bra rar ja. Den kvelden når han nettopp hadde lagt seg så hørte jeg han synge fra Dyrene i Afrika : oia oia a a a.... Da kom jeg på hvorfor han hadde sagt dette med apen når jeg begynte å synge teksten.... "Han hadde spist en apekatt og fått så vondt i maaaagen!" AHA det var det han mente med apekatt i magen tidligere.
Ja han har sin egen lille måte å se det på han. På nyttårsaften så kikket vi på rakettene fra vinduet under barneoppskytingen. Han fulgte ivrig med.
Jeg: "SE Leon! Se på alle dæm fine rakettan!"
Leon: "Nei, mamma. Det der e flyan som kræsje og da si det PANG!"
Jeg forstår ikke hvordan han kunne stå der helt rolig og se på om han faktisk trodde at flyene kræsjet på himmelen. Merkelig!
I helgen så prøvde Matheo å nusse Leon. Han lente seg fremover mot han og lagde en tydelig trutmunn. Leon rygget tilbake, laget en grimase og sa "ææææsj"
Jeg: "Matheo gjør det bare for å vise dæ at han e glad i dæ, Leon!"
Matheo: "Men han må jo ikke vise mæ det på munnen min da mamma!?"
De er så gode mot hverandre og selv om Leon ikke liker å nusse så skal de ofte klemme og kose. Han synes det er veldig artig å hjelpe til å såpe inn Matheo under badingen. Store flinke gutten min har blitt så flink til å rime at jeg hørte han synge her en dag:
"Sånn... no blir du ren og fiiiiiin, sånn som han Lynet Mcqueeeeeeen!"
Ja, jeg er rent imponert av Leon enkelte ganger og hvor stor og ansvarlig han har blitt. En gang etter middagen så var jeg så sliten at jeg orket ikke rydde av bordet. Bare slengte meg på sofaen og sa at "mamma skal rydde av senere". Så sukker han og sa: Ja, æ får gjør det æ da!" Og så ryddet han av bordet helt selv helt frivillig! Han synes nok mammaen er helt håpløs til tider. Som han driver å passer på meg hele tiden.
Tidlig om morgenen kl. halv sju en morgen våknet jeg av..
Leon: Mamma har du kledd på deg!!?
Jeg: øøøh.. æh...urk!
Leon: STÅ OPP!!
.... Æ slår på lyset ditt æ!!
og når vi endelig er på veg ut døra mot barnehagen:
Leon: Nei, mamma. No må du ikke glemme mobilen din.
Jeg: å ja! hmm.. *tenker*
Leon: Den ligg på rommet ditt!!
Ja, det ble nå en del gullkorn dette. Håper det var underholdende lesing. Et siste gullkorn jeg kan nevne er når Leon skulle vise ei jente på barnehagen sin hva det står på armen min. Han pekte på navnet sitt og leste: "Leeeeoooooon!
så pekte han på Matheo sitt navn og leste:
"liiiiillleeeebrooooor!"
Alene hjemme i kveld. Ungene er på overnattingsbesøk hos pappa og siden det er hvitt ute så sitter jeg heller her inne under det hvite teppe mitt og får inspirasjon av alle de flotte hvite bildene du kan finne på www.oyeblikk.net akkurat nå. Jeg vil jo gjerne bidra denne gangen også.
Som du kanskje har skjønt så er temaet "hvitt" og når jeg tenker hvitt så tenker jeg på dette bildet jeg tok for noen år siden. Hvitt i hvitt studio er alltid en utfordring når man bruker blitz. Dette var en av de første gangene jeg fotograferte i studioet, så det var en photoshoot jeg aldri vil glemme. Fantastisk søt modell da med skikkelig englehår! Veldig fornøyd med dette bildet her.
Funfact: Dette bildet var så inspirerende for en blogger at hun tatoverte den på arma til minne om hennes englebarn. Se den her! Det er nok et av de største komplimentene jeg har fått av bildene jeg har tatt.
Bli med på konkurranse du også. Klikk på bildet!
Det har jo blitt mindre og mindre blogging fremover. Nå har jeg hatt en lengre pause, grunnen til dette er at jeg ble ganske oppgitt av blogg.no sin avgjørelse om å fjerne back-up knappen. Dette har de gjort slik at folk ikke skal ha mulighet til å flytte bloggen sin til andre plattformer som wordpress eller blogspot. Dette er virkelig den mest idiotiske bloggplattformen vi har her i Norge! Den eneste fordelen den har er at den kan nå ut til mange lesere uten at man må drive selvpromotering.
Det er denne knappen jeg savner... /Kilde: http://stihk.com
Som jeg tidligere skrev så hadde jeg veldig lyst på en fresh start, men det er jo sinnsykt mange innlegg her fra siden 2007 som jeg ikke bare vil slette heller. Så jeg ble tipset om denne nettsiden til å printe ut bloggen min i bokformat. Siden de ikke printer fra blogg.no, så må jeg overføre bloggen til en annen plattform, men den muligheten kan jeg jo ikke lengre etter de fjernet den back-up muligheten. Irriterende og jeg er litt oppgitt akkurat nå.
Grunnen til at jeg vil slette og begynne litt på nytt er at jeg lever et helt annet liv nå enn jeg gjorde den gangen og bloggverden har forandret seg drastisk de siste årene med visse uskrevne etiske regler. Ja, det har jo skjedd mye. Siden jeg startet så har jeg gått inn og ut av et par forhold og fått et par barn. Folk forandrer seg etter slike hendelser og nå har jeg helt andre fokuspunkt. Kan rett og slett ikke relatere meg til den personen jeg var før.
Litt forsiktig har jeg nå vært heldigvis. Jeg har aldri lagt ut fullt navn på meg selv eller andre. Er du ikke en facebookvenn av meg, så vet du mest sannsynlig ikke hvem jeg er. Det går heller ikke å an å finne noen av innleggene eller bildene på google. År og erfaring ved å lese min og andres blogger har også gjort til at jeg tenker meg om en gang eller to før jeg klikker lagre +publiser.
Det har vært litt av ei uke. De tre første står i sterk kontrast til resten av uka. Endelig kan jeg senke skuldrene, puste og bare leve. Jeg kan se TV, treffe venner, spille gitar, spille poker, tegne og trene igjen. Det har vært så etterlengtet! Spesielt bare det å være ung og sosial Man føler man går glipp av så mye artig når det er bare skole og barn hele tiden.
Så på lørdag slengte jeg meg med et julebord. Ei venninne arrangerte et venners venner julebord. Jeg kjente ingen bortsett fra denne venninna mi, men det er jo alltid artig å bli kjent med nye folk. Det var utrolig koslig for selv om jeg er ganske stille og sjenert ovenfor ukjente så var de veldig hyggelige og imøtekommende! På slutten av kvelden traff jeg på en annen venninne også. Jeg har ikke hatt en så gøy kveld på lenge! Veldig takknemlig for venner som drar meg med og får meg til å slappe av nok til å bare nyte øyeblikket. Takk og lov for foreldre som ser at man trenger å komme seg ut litt alene og tilbyr å ha ungene på overnatting.
Så i dag har vi hatt en rolig søndag. Pappa hjalp meg med å få frem julepyntet, så nå henger stjerna i vinduet og nissen står på kommoden. Guttene synes det er stor stas, jeg tror nok de begynner å glede seg enda mer til jul nå. Det er så godt å se de oppleve dette sammen. De kan være en del uvenner noen ganger ja som brødre ofte er, men stort sett så er de et team. Kommer aldri til å glemme øyeblikket jeg ble helt rørt til tårer da Leon klemte Matheo og sa "du e bestevennen min for alltid du, kompis!"
Jeg er så utrolig heldig! Jeg har kanskje ikke mulighet til å dra ut på byen så ofte, men jeg har disse to her og jeg ville aldri i verden ha byttet. Jeg jobber hardt enkelte ganger ja, men alt gjør jeg for disse to her. Livet mitt gir mening når jeg lærer dem om livet, men det rare er at de lærer meg så mye mer om meg selv.
Det har vært en super helg og jeg tror det vil bli en fin jul jeg kommer til å se tilbake på med et smil!
Joda her har jeg da endelig mekket sammen en julegavebursdagsønskeliste....
Jeg
Guttene
Leon liker for tiden Brannmann Sam, Mummitrollet,, Kaptein Sabeltann og Lynet McQueen. Matheo liker Postmann Pat, Albert Åberg og Krokodille Knut. Viktig likevel å notere av vi ønsker oss også gjerne leker og ting som IKKE baserer seg på kjente karakterer
Matheo får forresten helt noia av bamser med pels!
PS: Husk å ikke bruke for mye penger nå da...
28, Trondheim
